Jazz Caro

Jazz Caro, eller Caro som vi kaller ham til daglig er en sjokoladebrun labradorgutt med glimt i øyet. Han kommer fra Tu-Ahra Kennel på Bjoneroa og er vokst opp sammen med et dobbelt kull med labrador valper, to avlstisper og en bordecollie. Han kom til oss på Roa da han var 8 uker gammel og ble håndplukket fra to kull for å skulle bli terapihund. Vi snakket mye med oppdretter og hun var behjelpelig med å observere valpene under de første ukene og var til slutt overbevist om at det var nettopp Caro vi skulle ha.

Caro har etter at han kom til oss, tilbrakt hver dag og natt sammen med Crispo, vår andre sjokoladebrune labrador. Han er verdens mest tålmodige fyr og har lagt sine vinger (labber)  over Caro i hele oppveksten hans så lang. Crispo har vært en god støtte og en fin læremester på mange måter og det er alltid trygt å være hos ham. Han var den som Caro søkte trøst hos etter at han prøvde å spise en veps og ble stukket, han er den som er god å ligge inntil (eller oppå) når en er sliten og fornøyd. Bare så synd at Crispo sliter så veldig med furunkulose på begge frampoter. Et problem han har hatt siden han var et år. Det er også grunnen til at han ikke benyttes som terapihund til tross for utrolig gode egenskaper.

Caro har også vokst opp sammen med Findus, katten vår på 10 år. Han er morsom å jakte på, men det er ikke alltid han vil løpe foran og være bytte og da vanker det noen kilevinker. Men Caro tilgir fort og det tar ikke lenge før de er igang igjen. Men til tross for jaging kan de også sove ved siden av hverandre.

Fra Caro var ganske liten har han vært med på turer i skog og mark. Vi trasker rundt i skogene og myrområdene i Søndre Oppdalen på Roa (Lunner kommune) og koser oss med mange fine naturopplevelser. Caro og Crispo har lært å sette pris på skogen og alt det morsomme vio kan finne på der. Vi går på stubbejakt, balanserer på trestammer eller broer over bekkefar, hopper og kryper og benytter alt vi kan finne av naturlige agilityelementer i naturen.

Gutta storkoser seg sammen og Crispo er utrolig god å ha når det røyner på litt. Han er alltid der til trøst.

Rett etter at han kom til oss meldte vi oss på grunnkurs i hverdagslydighet i Hadeland Hundeklubb og fortsatte deretter med videregående kurs. Etter det har det blitt mest trening på egenhånd og ikke minst på omsorgssenteret for å miljøtrenes og starte på terapihundoppgavene.

I mai 2010 ble vi tilbydd en fast dags jobb på et annet lokalt sykehjem. De hadde lest en artikkel om Caro i avisen (Helsearbeider i pels i lokalavisen Hadeland) og ønsket å kunne tilby sine beboere både et ergoterapitilbud og et tilbud knyttet opp mot bruk av hund i ulike intervensjoner. Siden da har vi lagt opp til ulike oppgaver ved sykehjemmet fordelt på ergoterapi og trening/bruk av hund. Mer om dette finnes under et annet menypunkt: Ergoterapi og dyreassistert intervensjon.

 

 

En trygg oppvekst sammen med Crispo

 

Crispos bortgang

Rett før julen 2012 ble Crispo dessverre alvorlig og akutt syk og vi måtte ta den tunge avgjørelsen om å avlive ham. Det ble noen tunge dager for både mennesker og hunder etter at han ble borte og spesielt merket nok Caro hans bortgang. Han ble stille og litt tilbaketrukket en tid og merket nok at den trygge gode og stødige Crispo ikke lenger var der å støtte seg på. Men det viste seg etter hvert at Caro nok har blitt godt preget av Crispo og har derfor i stor grad fylt en lignende plass for vår Tango som kom til oss i november i 2011. Han har Crispo sin ro og tålmodighet men kan også si fra slik Crispo kunne hvis det gikk altfor langt.

Legg igjen en kommentar